For første gang er Business Benchmark on Farm Animal Welfare gjennomført i Norge. Resultatene viser at 9 av 10 norske virksomheter anerkjenner dyrevelferd som et viktig tema. I følge det internasjonale initiativet har norske bedrifter likevel en vei å gå når det gjelder å dele kunnskap om hva de gjør i praksis.

Internasjonale revisorer fra Chronos Sustainability har gjennomgått offentlig tilgjengelige dokumenter, styringssystemer, rapporter og resultater om dyrevelferd i 26 norske næringsmiddelbedrifter. Revisjonen er gjort etter den internasjonale standarden Business Benchmark on Farm Animal Welfare (BBFAW); et sett med 37 etablerte kriterier som har vært brukt i kartleggingen av internasjonale virksomheters arbeid med dyrevelferd siden 2012.

Den ferske rapporten viser at 3 av 5 av de norske selskapene som ble plukket ut til å være med i rangeringen har en offentlig tilgjengelig dyrevelferdspolicy, og 4 av 5 har tatt et standpunkt om unngåelse av begrenset bevegelsesfrihet i husdyrproduksjon.

– Gjennomgangen viser at norske næringsmiddelbedrifter har et bedre utgangspunkt enn internasjonale selskaper, forteller Nicky Amos i Chronos Sustainability, en av grunnleggerne bak den internasjonale standarden. Da den første internasjonale målingen ble gjennomført i 2012 oppnådde de internasjonale selskapene i snitt 25 prosent av den maksimale poengsummen. Til sammenligning oppnår de norske selskapene et snitt på 32 prosent.

– Det understreker at flere norske bedrifter forvalter og rapporterer om dyrevelferd på et godt nivå, sier Amos.

Hun er likevel tydelig på at revisjonen viser klare forbedringspunkter.

– Norske bedrifter har etablerte systemer for dyrevelferd, men kommuniserer i liten grad hvordan de jobber med dyrevelferd i praksis. Det strenge regelverket og de etablerte bransjestandardene gir norske bedrifter et fortrinn sammenlignet med virksomheter i andre land. Men for at norske forbrukere og interessenter skal vite om det, må de informere bedre om hvordan dyrevelferd følges opp i verdikjeden. Her er det mye å hente, mener hun.

Kartleggingen skal etter planen gjennomføres årlig, og målet er å bidra til økt åpenhet og bedre dyrevelferd i norsk matproduksjon. Selv om kartleggingen ikke gjelder den faktiske dyrevelferden, men hvordan norske bedrifter informerer og rapporterer om sitt arbeid med dyrevelferd, er de internasjonale revisorene klare på at programmet også leder til bedre forhold for dyrene på sikt.

– Siden 2012 har BBFAW bidratt til å definere forventningene til og oppfølgingen av arbeidet med dyrevelferd. Nå ser vi at et flertall av næringsmiddelbedriftene i det globale programmet svarer på disse forventningene. Vi gleder vi oss til å se tilsvarende utvikling i Norge på sikt, fastslår Amos.

Dette viser resultatene fra den norske kartleggingen:

• Syv av de 26 norske næringsmiddelbedriftene bedriftene rangeres i de tre øverste nivåene i programmet. Det betyr at de kommuniserer hvilke retningslinjer for dyrevelferd de har, og er tydelige på hvilke systemer og prosesser de har for å håndtere dyrevelferd i hele forsyningskjeden.
• De to norske virksomhetene Den Stolte Hane og Norsk Kylling oppnår i tillegg den høyeste rangeringen på nivå 1. Det betyr at bedriftene rapporterer åpent og detaljert om sine resultater på området, og kommuniserer hvordan dyrevelferd er integrert i virksomheten.
• Ni norske næringsmiddelbedrifter er plassert i nivå 4, og har et potensiale på å forbedre kommunikasjonen om hvordan de følger opp arbeidet med dyrevelferd, og hvilke resultater de oppnår.
• Ti bedrifter er rangert i de to laveste BBFAW-nivåene, som tyder på at disse bedriftene ennå ikke har offentlig anerkjent dyrevelferd som et viktig forretningstema eller har offentlig tilgjengelig informasjon om området.

– At norske bønder og verdikjeden for kjøtt- og egg er opptatt av god dyrevelferd, er ikke overraskende for oss. At vi gjør det så bra i Norge når vi sammenligner oss med utlandet er likevel gledelig og over godt for det videre arbeidet. For oss er etableringen av verktøyet BBFAW i Norge en av flere byggesteiner for å styrke og gi mer innsikt i dyrevelferden i Norge, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbrund (KLF), som organiserer flere av bedriftene som er kartlagt av den internasjonale standarden.

Fullstendig oversikt over resultatene i BBFAW 2020 finner du i denne rapporten.